AFTENPOSTEN: HVER SAGAKONGE FÅR EGEN BIOGRAFI

Av Ulf Andenæs

Forlagene Spartacus og Saga Bok gjør denne tilføyelse til Snorres kongesagaer i et felles løft, alt skrevet med 2000-tallets øyne.

De to første kommer i høst: Det starter som det bør med ham som samlet riket, Harald Hårfagre, av professor Torgrim Titlestad. Dernest om den største av eventyrerne på tronen, Harald Hardråde, av Aftenpostens Halvor Tjønn.

Siktemålet er å skrive for et bredt publikum, lett tilgjengelig for lesere uten særlige forkunnskaper, opplyser sjefsredaktør Frode Molven i Spartacus Forlag. - Sagaenes kilder forenes med moderne forskning.

- Sagaene er kommet litt i bakgrunnen i våre dager. Derfor vil vi bruke moderne fortellere og forskere til å fortelle dem på nytt, lover Molven.
-Det skal bli velskrevne fremstillinger av forfattere som har både fagkunnskapen og evnen til formidling, sier Bård Titlestad, redaktør i forlaget Saga Bok.
- Vi legger til grunn et endret syn på sagaene som kilder. Gjennom en periode på 1900-tallet hevdet ledende historikere at sagaene var ren diktning. Nyere forskning viser derimot at muntlige overleveringer kan bevare minnet om hendelser uforandret over svært lang tid. Denne innsikten ligger under hele serien. I kulturer der all viten bygget på muntlig overlevering, utviklet de en evne til å bevare ting i minnet som var sterkere enn vår tids mennesker, fordi vi har vennet oss til å ha skriftlige kilder, sier Molven.

På forlaget Saga Bok er samtidig utkommet, for første gang, en biografi om Eirik Blodøks, skrevet av den engelske historikeren Gareth Williams. Det kan passe, ettersom Eirik Blodøks endte som vikingekonge i England.

Livaktig. - Jeg hilser velkommen at økt oppmerksomhet rettes mot den gamle historien, sier Jon Vidar Sigurdsson, professor i middelalderhistorie. - I vårt fag merker vi en betydelig interesse blant publikum for sagatidens konger, fordi så mange av dem fremstår som markante og spennende skikkelser. Den sterke kritikken som en tid ble rettet mot bruk av sagaene som kilder, bidro til at denne siden ved vår fortid en periode ble forsømt.

Sigurdsson er ikke selv nevnt som bidragsyter til serien, men sier han gjerne ville vært med om det hadde vært aktuelt. - Hvilken av kongene ville du i så fall valgt? - Det måtte være Håkon Adelsteinsfostre. Neretningen om vår første kong Håkon (med hedersnavnet den gode; red. anm.) griper rett inn i brytningen mellom hedendommen og kristendommen, og i forbindelsene med de britiske øyer i en tid med mange vikingeferder. Kong Håkon var en nyskaper, og hans saga er full av livaktige episoder, skildret med en nærhet - tenk bare på historien om når de gjenstridige trøndere avviser kristendommen og vil tvinge sin konge til å blote, sier Sigurdsson, som selv har islandske røtter.

Enn om han synes nordmennene forsømmer sin gamle historie, sammenlignet med folket på sagaøya? - Tvert imot. Islendingene er mer opptatt av litteraturen enn de er av historien, svarer han.

Innskrenkninger. - En slik bokserie skal verdsettes blant annet fordi sagaenes fremstilling sammenholdes med andre kilder, som kildene på de britiske øyer, og det er fint at middelalderens historie blir formidlet til et bredere publikum, sier Jon Gunnar Jørgensen, professor i nordisk filologi. - Det gjenstår å se hvordan den planlagte bokserien settes ut i livet. Det lar seg ikke nekte at vi er færre ved universitetet på dette området enn vi var før. Både middelalderens historie og norrøn filologi er rammet av innskrenkninger. Vi har et stort ansvar for å holde en kunnskap i hevd, og for at det finnes forskere med kyndighet til å ta seg frem i kildene. - Men jeg er ikke den rette til å klage. Jeg merker gledelig stor interesse for den nye oversettelsen av de islandske sagaene som jeg redigerer for tiden, og Kulturrådet har gitt oss god støtte. Hensikten med ny oversettelse er å formidle denne del av verdenslitteraturen til vår tid, sier Jørgensen.

Del på facebook

---

Tilbake til nyheter