Den legendariske Olavssoga

Denne Olavssoga er ei lettlesen og spennande samling av historier om Olav og samtida hans. Den gjev eit levande bilete av vikingtida, kampen om einekongemakt i Norge og brytningane mellom heiden og kristen tru. Boka gjer det mogeleg å sjå med kritisk blikk på korleis Snorre Sturlason framstiller nokre av dei same hendingane i kongesogene sine.

ISBN: 978-82-91640-69-3

- Det er et pionerarbeid, var kommentaren fra rektor Per Dahl ved Høgskolen i Stavanger da Kåre Flokenes i går kunne presentere en norsk oversettelse av «Den legendariske Olavssaga» (Olafs saga hins helga) for første gang.

- Jeg kan ikke forstå at den ikke har blitt oversatt før, sa historiker Torgrim Titlestad, som er redaktør for boken.

Titlestad hadde to hovedteorier som kunne forklare dette:

- Olav blir kanskje for danskvennlig. Det passet ikke så godt i Norge da annen sagalitteratur ble oversatt på 1800-tallet. Dessuten er historiene svært farget av katolisismen. Det passet heller ikke så godt i Norge.

Titlestad kunne ikke skjule en aldri så liten triumf overfor universitetene i går.

- En høyskole gjorde jobben som universitetene burde ha gjort for lengte siden, sier han.

Oversetteren Kåre Flokenes har i en årrekke undervist ved høgskolen. Etter at han ble pensjonist, har han vært svært produktiv.

I fjor kom han med en bok om stedsnavn, der han la fram en ny teori om opphavet til navnet Stavanger.

I år er det en oversettelse av en saga som er skrevet 30 år tidligere enn Snorre skrev om de samme begivenhetene og som vil være et viktig korrektiv til Snorres versjon.

Det er mer i vente fra Flokenes. Både en samling stedsnavn fra Nord-Jæren og en bok om faren til Erling Skjalgsson.

De impliserte skyldte på hverandre da boken «Den legendariske Olavssaga» ble lansert i går.

- Kåre Flokenes har brukt fil og sandpapir på dette arbeidet, skrøt Titlestad.

- Titlestad skal ha mye av æren for at det har blitt noe av det. Han kom med en kopi av sagaen til meg og sa at den aldri hadde blitt oversatt til noe moderne nordisk språk. Uten ham hadde det ikke blitt noe, repliserte Flokenes.

Han har vært svært trofast mot originalen, men også tatt andre hensyn.

- Det var viktig for meg å prøve å gjenskape atmosfæren fra originalen. Jeg har valgt et moderne nynorsk for å få det til, sier Flokenes.

En interessant opplysning i den nyoversatte sagaen, som islendingen Snorre ikke har tatt med i sin tilsvarende historie, er at i forbindelse med slaget der Erling Skjalgsson mistet livet 21. desember 1028, er det nevnt to stedsnavn fra vårt distrikt.

Slaget er stedfestet til Soknasundet, og Stavanger er nevnt som et begrep allerede på tidlig 1000-tall.

Slik lyder det i Kåre Flokenes? oversettelse:

«Det var føre jul på Tomasmessedagen at han siglde sørifrå Stavanger med tre skip inn i Soknasundet. Då la Erling Skjalgsson etter han med elleve skip.»