Eirik Haraldsson Blodøks (885-954) var Norges konge ca. år 933-935. Han fikk kongemakt i Harald Hårfagres siste leveår og ble enekonge etter ham. Han tok tidlig livet av flere av brødrene sine, men ble selv fordrevet av sin yngre bror Håkon den gode (Adalsteinsfostre). Da ble Eirik konge i York og Northumberland, fram til han falt i slaget ved Stainmore.
Vi kan undre oss om Eirik Blodøks var opportunist eller om han lot seg styre av mektigere krefter, som den mektige og sagnomsuste dronning Gunnhild. Hun styrte i følge sagaene ved hjelp av intriger og trolldom og fikk navnet kongsmor da hun ledet parets sønner til triumf og kongemakt.
Eirik Blodøks var en gåtefull konge. Han fikk i oppgave å fullbyrde farens visjon om dynasti i Norge. I stedet splittet han folket. På tross av sitt ry som krigerkonge, er livshistorien hans full av kontraster, men likevel et av de mest spennende kapitlene i Norges tidligste historie.
Utgis i samarbeid med Spartacus Forlag. ISBN: 978-82-430-0576-1