THE VIKINGS IN HISTORY AND THEIR INFLUENCE
The Vikings were eminent seafarers and statebuilders with high organizational skills, maintains Torgrim Titlestad...
SAGAENES SEKS SØYLER FOR TROVERDIGHET
Kan vi stole på sagaene?
OLAFIA EINARSDOTTIR
16/03/2009
Ólafia Einarsdóttir er født på Island, 1924. Foreldre: Einar Thorkelsson, Alltingets kontorsjef, og Ólafia Guðmundsdóttir fra Hörgsholt. Hun vokste opp i Reykjavik og ble i 1944 student ved latinskolen i byen. Som den første kvinne fikk hun det fireårige islandske statsstipendium til studier i utlandet. Hun reiste til London og studerte ved London University, University College. Arkeologen Gordon Childe var hennes hovedfagslærer, og Daryle Ford og Ratcliff Brown underviste i antropologi. Etter avsluttet eksamen ved nyttårstid 1949/50 dro hun til universitet i Lund i Sverige for å studere nordisk viking- og folkevandringstid hos de anerkjente forskerne Holger Arbman, Bertha Stjernquist og Sture Bolin.
Etter avlagt magistereksamen i 1951 i Sverige ble hun museumsinspektør ved Islands nasjonalmuseum og leder av vikingtidsavdelingen, hvor hun tjenestegjorde i et år. Noen år tidligere var Kristjan Eldjarn, senere Islands president, blitt direktør for museet. Han var en fremragende litterat, men han og Ólafia hadde nokså avvikende meninger om fortiden. Den 1. oktober 1951 ble museet ved Hverfisgata i Reykjavik lukket, og man påbegynte en anstrengende flytting av samlingene til den nyopførte bygningen ved Suðurgata. Frem til jul 1951 arbeidet Ólafia ved museet. Ólafias funskjon var først og fremst å være arkeolog og antropolog, men samarbeidet med Eldjarn gikk ikke bra. Ved innflyttingen til det nye museet ville hun innrette vikingtiden og tiden frem til ca. 1400 på en helt ny måte, influert av Uppsala museum og især av Statens museum i Stockholm - et av de best ordnete museer i etterkrigstidens Europa. Da hun ikke fikk mulighet til å fornye sin avdeling ved museet i Reykjavik slik hun ville, sa hun opp stillingen sin og vendte tilbake til Lund for å arbeide videre med sin forskning.
Sture Bolin skaffet henne stipend. Så skrev hun sin Ph. D.-avhandling og avla eksamen i middelalderhistorie (fil.lic) i 1958. Deretter mottok hun et treårig svensk stipend for å utarbeide boken Studier i kronologisk metode i tidlig islandsk historieskrivning. På denne bakgrunnen ble hun i1965 utnevnt til docent i nordisk middelalderhistorie ved universitetet i Lund.
I 1954 giftet hun seg med professor i matematikk, Bent Fuglede. Fra da av bosatte hun seg i København. I 1963 ble hun lektor ved Københavns universitet og fikk etterhånden 26 elever som skrev M.A.-avhandling og 31 elever som avla B.A.-eksamen under hennes veiledning.
Ólafia har deltatt i arkeologiske utgravninger i flere land, bl.a. i Norge (folkevandringstiden) i 1950. Under studietiden i London, mens hun arbeidet med en oppgave om "Adaptation to new surroundings", fikk hun et engelsk stipend til å reise til Oslo og studere. I begynnelsen av 1965 fik hun bevilget en måneds opphold på Lysebu. Under dette oppholdet foreleste hun om det gamle Island for Hallvard Magerøys studenter og om Eirikskrøniken i Videnskapernes selskab i Oslo. Mottok i 1987 Videnskabernes selskap i Trondheims sølvmedalje. Hun er æresmedlem av den islandske historiske forening. Den nystiftede islandske arkeologiske forening, har gitt tidsskriftet sitt navnet Ólafia, da hun er Islands første profesjonelle arkeolog.
I 1965 mottok hun det store internasjonale Winifred Cullis stipend og valgte et opphold ved universitetet i Cambridge hvor hun videreførte sine studier i tidsregning. Hun har flere ganger vært fakultetsopponent ved doktordisputaser ved universitetet i København.
Bibliografi:
Vår norrøne fortid (2009)
Etter avlagt magistereksamen i 1951 i Sverige ble hun museumsinspektør ved Islands nasjonalmuseum og leder av vikingtidsavdelingen, hvor hun tjenestegjorde i et år. Noen år tidligere var Kristjan Eldjarn, senere Islands president, blitt direktør for museet. Han var en fremragende litterat, men han og Ólafia hadde nokså avvikende meninger om fortiden. Den 1. oktober 1951 ble museet ved Hverfisgata i Reykjavik lukket, og man påbegynte en anstrengende flytting av samlingene til den nyopførte bygningen ved Suðurgata. Frem til jul 1951 arbeidet Ólafia ved museet. Ólafias funskjon var først og fremst å være arkeolog og antropolog, men samarbeidet med Eldjarn gikk ikke bra. Ved innflyttingen til det nye museet ville hun innrette vikingtiden og tiden frem til ca. 1400 på en helt ny måte, influert av Uppsala museum og især av Statens museum i Stockholm - et av de best ordnete museer i etterkrigstidens Europa. Da hun ikke fikk mulighet til å fornye sin avdeling ved museet i Reykjavik slik hun ville, sa hun opp stillingen sin og vendte tilbake til Lund for å arbeide videre med sin forskning.
Sture Bolin skaffet henne stipend. Så skrev hun sin Ph. D.-avhandling og avla eksamen i middelalderhistorie (fil.lic) i 1958. Deretter mottok hun et treårig svensk stipend for å utarbeide boken Studier i kronologisk metode i tidlig islandsk historieskrivning. På denne bakgrunnen ble hun i1965 utnevnt til docent i nordisk middelalderhistorie ved universitetet i Lund.
I 1954 giftet hun seg med professor i matematikk, Bent Fuglede. Fra da av bosatte hun seg i København. I 1963 ble hun lektor ved Københavns universitet og fikk etterhånden 26 elever som skrev M.A.-avhandling og 31 elever som avla B.A.-eksamen under hennes veiledning.
Ólafia har deltatt i arkeologiske utgravninger i flere land, bl.a. i Norge (folkevandringstiden) i 1950. Under studietiden i London, mens hun arbeidet med en oppgave om "Adaptation to new surroundings", fikk hun et engelsk stipend til å reise til Oslo og studere. I begynnelsen av 1965 fik hun bevilget en måneds opphold på Lysebu. Under dette oppholdet foreleste hun om det gamle Island for Hallvard Magerøys studenter og om Eirikskrøniken i Videnskapernes selskab i Oslo. Mottok i 1987 Videnskabernes selskap i Trondheims sølvmedalje. Hun er æresmedlem av den islandske historiske forening. Den nystiftede islandske arkeologiske forening, har gitt tidsskriftet sitt navnet Ólafia, da hun er Islands første profesjonelle arkeolog.
I 1965 mottok hun det store internasjonale Winifred Cullis stipend og valgte et opphold ved universitetet i Cambridge hvor hun videreførte sine studier i tidsregning. Hun har flere ganger vært fakultetsopponent ved doktordisputaser ved universitetet i København.
Bibliografi:
Vår norrøne fortid (2009)